\n<\/p>\n
<\/p>\n
Hud, atferd, ledd, bl\u00e6re, lunger: det ser ut til \u00e5 v\u00e6re forskjellige problemer. Men de har ofte samme opprinnelse. Finn ut hvordan tarmen p\u00e5virker hele kroppen til hunden eller katten din gjennom et nettverk av forbindelser. <\/p>\n
Av Stefan Veenstra DVM<\/p>\n<\/div>\n
<\/p>\n
Du kjenner den kanskje. Hunden din har kl\u00f8dd i flere m\u00e5neder. Eller katten din har bl\u00e6reproblemer om og om igjen. Enten er en av dem mer engstelig enn f\u00f8r, stivere n\u00e5r de reiser seg, eller har en rastl\u00f8s mage som bare ikke vil forsvinne. <\/p>\n
Det merkelige er: mange av disse dyrene har flere ting som skjer samtidig. Hud og oppf\u00f8rsel. Mage og ledd. Bl\u00e5s- og nyseangrep. Det virker som en tilfeldighet, men det er det sjelden. <\/p>\n
De siste \u00e5rene har vitenskapen vist stadig tydeligere at tarmen er det sentrale organet hvor alle disse plagene kontrolleres. Ikke den eneste \u00e5rsaken, men den vanligste fellesnevneren. Dette fungerer gjennom det forskere kaller tarmaksene<\/strong> : forbindelsesveier mellom tarmen og resten av kroppen. <\/p>\n<\/div>\n <\/p>\n En tarmakse er en forbindelsesvei mellom tarmen og et annet organ eller system i kroppen. Ikke i \u00e9n retning, men i to retninger. Tarmen p\u00e5virker det organet, og det organet p\u00e5virker igjen ogs\u00e5 tarmen. <\/p>\n Disse forbindelsene g\u00e5r gjennom ulike kanaler. Noen ganger gjennom blodet, gjennom betennelsesstoffer som n\u00e5r hele sirkulasjonen. Noen ganger via nervebaner, direkte fra tarmen til hjernen og tilbake. Noen ganger gjennom hormoner. Og noen ganger via bakteriene i selve tarmen, som produserer stoffer som har en effekt langt utenfor tarmen. <\/p>\n Det handler alltid om hva som g\u00e5r galt n\u00e5r tarmen forstyrres: hvis mikrobiomet er ute av balanse (dysbiose), om tarmveggen blir for gjennomtrengelig (lekk tarm), eller hvis for mange skadelige stoffer str\u00f8mmer fra tarmen inn i kroppen. Dette forstyrrer kommunikasjonen gjennom alle disse aksene samtidig. Og det er nettopp derfor man hos mange kronisk syke dyr ikke ser ett enkelt problem, men flere problemer p\u00e5 flere steder samtidig. <\/p>\n<\/div>\n <\/p>\n Alle tarm\u00f8kser har et felles problem som utgangspunkt: et forstyrret tarmmikrobiom. Hvis tarmbakteriene blir forvirret, har det tre direkte konsekvenser som sammen danner grunnlaget for kroniske plager. <\/p>\n Mindre gode stoffer<\/strong><\/p>\n De gode bakteriene produserer f\u00e6rre beskyttende stoffer (som butyrat) som holder tarmveggen sterk og hemmer betennelse.<\/p>\n<\/div>\n Lekk tarmvegg<\/strong><\/p>\n Forbindelsene mellom tarmcellene blir l\u00f8sere. Bakterielester og avfallsprodukter lekker ut i sirkulasjonen og setter immunsystemet i alarmberedskap. <\/p>\n<\/div>\n Dvalende betennelse<\/strong><\/p>\n Immunforsvaret er hele tiden litt \u00abp\u00e5\u00bb. Ikke en akutt infeksjon, men en vedvarende lavgradig betennelse som belaster hele kroppen. <\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n Gjennom tarmaksene sprer denne sovende betennelsen seg til organer og systemer som tilsynelatende ikke har noe med tarmen \u00e5 gj\u00f8re. Hud, hjerne, ledd, nyrer, \u00f8yne: de reagerer alle p\u00e5 samme forstyrrelse i tarmen. <\/p>\n<\/div>\n <\/p>\n <\/p>\n Tarm og hud<\/strong><\/p>\n Dette er en av de mest synlige forbindelsene hos hunder. Et forstyrret tarmmikrobiom \u00f8ker mengden histamin i blodet og beveger immunsystemet mot allergiske reaksjoner. Dette gj\u00f8r huden mer sensitiv. Betennelsesstoffer fra tarmen skader ogs\u00e5 selve hudbarrieren, noe som gj\u00f8r det lettere for bakterier og sopp \u00e5 f\u00e5 tak. <\/p>\n Klinisk bilde:<\/strong> kl\u00f8e, atopi, tilbakevendende hudinfeksjoner, hot spots, seborr\u00e9, d\u00e5rlig respons p\u00e5 antihistaminer.<\/p>\n<\/div>\n <\/p>\n Tarm og hjerne<\/strong><\/p>\n Omtrent 90 % av serotoninet i kroppen produseres ikke i hjernen, men i tarmen, og kontrolleres direkte av tarmbakteriene. Via vagusnerven, en nervebane fra tarmen til hjernestammen, og via blodet, sender tarmen kontinuerlig signaler til hjernen som p\u00e5virker atferd, s\u00f8vn og stressresponser. Stress fungerer ogs\u00e5 motsatt vei: spenning \u00f8ker gjennomtrengeligheten i tarmveggen og forverrer dysbiose. <\/p>\n Klinisk bilde:<\/strong> angst, hyperaktivitet, aggresjon, overdreven slikking, s\u00f8vnproblemer, kognitiv tilbakegang hos eldre dyr.<\/p>\n<\/div>\n <\/p>\n Tarm og immunsystem<\/strong><\/p>\n Omtrent 70 til 80 prosent av alle immunceller befinner seg i og rundt tarmene. Tarmen er derfor kroppens st\u00f8rste immunorgan. N\u00e5r mikrobiomet forstyrres, blir immunbalansen ubalansert: kroppen reagerer for sterkt p\u00e5 ting som normalt ikke er et problem (mat, milj\u00f8faktorer) og noen ganger ogs\u00e5 p\u00e5 sitt eget vev. Produksjonen av beskyttende antistoffer i tarmslimhinnen avtar, noe som gj\u00f8r det lettere for infeksjoner \u00e5 f\u00e5 fotfeste. <\/p>\n Klinisk bilde:<\/strong> matintoleranser, IBD, tilbakevendende infeksjoner, d\u00e5rlig respons p\u00e5 vaksinasjoner, autoimmune plager.<\/p>\n<\/div>\n <\/p>\n Tarm og lever<\/strong><\/p>\n All ven\u00f8s drenering fra tarmen g\u00e5r direkte gjennom portalvenen til leveren. Dette gj\u00f8r leveren til det f\u00f8rste filterstedet for alt som kommer inn i blodet fra tarmen. Ved dysbiose kommer flere skadelige stoffer, noe som gj\u00f8r at leveren blir kronisk overbelastet. Dette er spesielt relevant hos katter: den beryktede triaditten (samtidig betennelse i lever, tarm og bukspyttkjertel) kan i stor grad forst\u00e5s som et tarm-lever-problem. <\/p>\n Klinisk bilde:<\/strong> forh\u00f8yede leververdier uten en klar prim\u00e6rkilde til leveren, gallebl\u00e6reproblemer, triaditt hos katter.<\/p>\n<\/div>\n <\/p>\n Tarm og ledd<\/strong><\/p>\n Leddvevet inneholder mange reseptorer som reagerer p\u00e5 betennelsesstoffer fra blodet, inkludert skadelige stoffer som frigj\u00f8res fra en lekk tarm. Langvarig eksponering \u00f8ker betennelse i leddene og akselererer brusknedbrytningen. Gode tarmbakterier produserer stoffer som hemmer brusknedbrytning. Med dysbiose g\u00e5r den beskyttelsen tapt. <\/p>\n Klinisk bilde:<\/strong> slitasjegikt med uforholdsmessig smerte, immunmediert ledgikt, stivhet ved \u00e5 reise seg som sammenfaller med tarmplager.<\/p>\n<\/div>\n <\/p>\n Tarm og bl\u00e6re<\/strong><\/p>\n Bl\u00e6ren har sitt eget bakteriefellesskap som delvis f\u00e5r n\u00e6ring fra tarmen. Visse tarmbakterier som vokser over ved dysbiose er nettopp de bakteriene som ogs\u00e5 for\u00e5rsaker bl\u00e6reinfeksjoner. I tillegg produserer et forstyrret mikrobiom flere ammoniakklignende stoffer som \u00f8ker urinens pH og fremmer krystalldannelse i bl\u00e6ren. Hos katter med tilbakevendende bl\u00e6reproblemer blir tarmen ofte undervurdert som \u00e5rsak. <\/p>\n Klinisk bilde:<\/strong> tilbakevendende bl\u00e6reinfeksjoner, krystaller, felin idiopatisk cystitt (FIC), hematuri uten infeksjon.<\/p>\n<\/div>\n <\/p>\n Tarm og lunger<\/strong><\/p>\n Tarmen og lungene er en del av det samme slimhinnenettverket i kroppen. Beskyttende stoffer produsert av de gode tarmbakteriene har ogs\u00e5 en effekt p\u00e5 slimhinnene i luftveiene: de reduserer allergireaksjoner i bronkiene og hemmer mastcelleaktiviteten. Med dysbiose g\u00e5r denne beskyttelsen tapt, og luftveiene blir mer f\u00f8lsomme for stimuli. <\/p>\n Klinisk bilde:<\/strong> katteastma, kronisk hoste, tilbakevendende bronkitt, \u00f8kt f\u00f8lsomhet for milj\u00f8allergener.<\/p>\n<\/div>\n <\/p>\n Tarm og hals, nese og \u00f8rer<\/strong><\/p>\n Gjennom det samme slimhinnenettverket p\u00e5virker tarmen ogs\u00e5 \u00f8rer, nese og hals. Kroniske \u00f8reinfeksjoner hos hunder ledsages bemerkelsesverdig ofte av tarmplager: den systemiske betennelsen fra tarmen \u00f8ker histaminf\u00f8lsomheten i \u00f8rehuden og gj\u00f8r milj\u00f8et mer attraktivt for gj\u00e6r og bakterier. Kronisk nysing hos katter er ogs\u00e5 ofte forbundet med tarmproblemer. <\/p>\n Klinisk bilde:<\/strong> tilbakevendende otitt som ikke responderer godt p\u00e5 lokal behandling, kronisk nysing hos katter, overproduksjon av cerumin\u00f8s.<\/p>\n<\/div>\n <\/p>\n Tarm og \u00f8yne<\/strong><\/p>\n Betennelsesstoffer fra tarmen kan skade de sm\u00e5 blod\u00e5rene i netthinnen og t\u00e5rekjertlene. I tillegg er visse beskyttende stoffer for \u00f8ynene (som vitamin A og spesifikke karotenoider) avhengige av sunt opptak av tarmen. Ved dysbiose reduseres opptaket. <\/p>\n Klinisk bilde:<\/strong> t\u00f8rre \u00f8yne (KCS), tilbakevendende konjunktivitt, uveitt ved systemiske immunproblemer.<\/p>\n<\/div>\n <\/p>\n Tarm og hormoner<\/strong><\/p>\n Tarmbakteriene spiller en direkte rolle i hormonmetabolismen. Visse bakterier omdanner nedbrutte kj\u00f8nnshormoner tilbake til aktive former som reabsorberes gjennom tarmen. Et forstyrret mikrobiom kan derfor p\u00e5virke \u00f8strogen- og testosteronniv\u00e5ene. Skjoldbruskkjertelen er ogs\u00e5 avhengig av god tarmfunksjon: en del av skjoldbruskkjertelhormonet omdannes til aktiv form i tarmveggen. <\/p>\n Klinisk bilde:<\/strong> falsk graviditet, uregelmessig varme, hypotyreose som ikke responderer godt p\u00e5 medisiner, symmetrisk h\u00e5rtap.<\/p>\n<\/div>\n <\/p>\n Tarm og nyrer<\/strong><\/p>\n Hos katter er dette en av de mest klinisk relevante stoffene. Visse tarmbakterier produserer stoffer (som indoksylsulfat og p-kresolsulfat) som skader nyrene n\u00e5r de akkumuleres. Normalt fjerner nyrene disse stoffene, men med redusert nyrefunksjon akkumuleres de. Omvendt endrer nedsatt nyrefunksjon ogs\u00e5 tarmmilj\u00f8et, noe som \u00f8ker dysbiosen. En selvforsterkende syklus. <\/p>\n Klinisk bilde:<\/strong> kronisk nyresykdom hos katter (CKD), progressiv nyresvikt, uremiske plager.<\/p>\n<\/div>\n <\/p>\n Tarm og bein<\/strong><\/p>\n De gode tarmbakteriene produserer stoffer som hemmer bennedbrytning og stimulerer benbygging. De \u00f8ker ogs\u00e5 opptaket av kalsium gjennom tarmveggen. Ved dysbiose reduseres denne beskyttelsen, nedbrytningen av bein \u00f8ker og mineralopptaket blir mindre effektivt, selv med et kosthold som inneholder nok kalsium p\u00e5 papiret. <\/p>\n Klinisk bilde:<\/strong> akselerert progresjon av slitasjegikt, osteoporose hos eldre dyr med langvarige tarmplager, langsom bruddheling.<\/p>\n<\/div>\n <\/p>\n Tarm og bindevev (fascier)<\/strong><\/p>\n Dette er en relativt ny innsikt. Tarmorganene er direkte forbundet med resten av kroppen via fasciale leddb\u00e5nd og fleecevev. Alle muskler er dekket av muskelfascia og forbinder flere muskelgrupper med den. Forskning p\u00e5 hunder har vist at fasciale linjer g\u00e5r fra bekkenet gjennom bukorganene til mellomgulvet, nakken og lemmer. En kronisk betent eller spent tarm trekker bokstavelig talt mekanisk i disse linjene. I tillegg stimulerer betennelsesstoffer fra tarmen bindevevscellene til \u00e5 produsere mer kollagen, noe som f\u00f8rer til hardhet og stivhet. Akupunktur p\u00e5 visse punkter langs disse fasciale linjene har en p\u00e5visbar innvirkning p\u00e5 sammensetningen av tarmmikrobiomet. <\/p>\n Klinisk bilde:<\/strong> generalisert stivhet uten p\u00e5visbar leddsykdom, ufullstendig respons p\u00e5 behandling av intern tarm alene, kroniske smerter som f\u00f8lger fasciale linjer.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n <\/p>\n Forst\u00e5elsen av tarmaksene endrer hvordan du ser p\u00e5 kroniske plager. Hunden som har kl\u00f8dd i \u00e5revis, katten som stadig f\u00e5r bl\u00e6reinfeksjoner, dyret som reagerer ved minste stress: dette er sjelden isolerte problemer som krever enkeltst\u00e5ende l\u00f8sninger. <\/p>\n N\u00e5r et dyr har plager flere steder samtidig, eller n\u00e5r plager stadig kommer tilbake etter behandling, er dette et signal om \u00e5 se p\u00e5 tarmen som en fellesnevner. Ikke som den eneste \u00e5rsaken til alt, men som systemet som har st\u00f8rst innflytelse p\u00e5 resten av kroppen gjennom alle disse aksene. <\/p>\n Gjenkjennelig m\u00f8nster<\/strong><\/p>\n Flere plager samtidig eller \u00e9n etter \u00e9n, tilbakevendende problemer til tross for behandling, et dyr som \u00abaldri helt er riktig\u00bb p\u00e5 flere omr\u00e5der: dette er de klassiske tegnene p\u00e5 at systemet som helhet er forstyrret, og at tarmen som utgangspunkt for behandling gir best sjanse for bedring.<\/p>\n Et dyr med hudplager, frykt og stivhet trenger ikke tre separate behandlinger. Tarmens gjenoppretting forbedres gjennom aksene, alle tre samtidig. <\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n <\/p>\n Sp\u00f8rsm\u00e5let eierne stiller s\u00e5 snart de forst\u00e5r at dette alltid er det samme: hvordan g\u00e5r jeg frem? Det finnes to sider av svaret. P\u00e5 den ene siden, den biologiske siden: gjenopprettelse av tarmmikrobiomet og tarmbarrieren. P\u00e5 den andre siden, den mekaniske siden: \u00e5 sikre at spenningen som bygges opp via fascieaksene ogs\u00e5 kan frigj\u00f8res manuelt. <\/p>\n Ern\u00e6ring som grunnlag<\/strong><\/p>\n Fersk, minimalt bearbeidet mat med tilstrekkelig variasjon gir tarmbakteriene det de trenger. Ultrabearbeidet t\u00f8rrf\u00f4r forstyrrer strukturelt mikrobiomet, uavhengig av pris eller merke. Omtrent 80 % ferskt kj\u00f8tt og 20 % blandede gr\u00f8nnsaker er et mulig utgangspunkt. <\/p>\n<\/div>\n Fasebasert tarmprotokoll<\/strong><\/p>\n \u00c5 gjenopprette mikrobiomet fungerer best i etapper: f\u00f8rst bryte ned den d\u00e5rlige biofilmen og redusere betennelsen, deretter bygge opp de gode bakteriene. \u00c5 plante gode bakterier i en dysbiotisk tarm er som planter i en ugresshage: de overlever ikke konkurransen. <\/p>\n<\/div>\n Manuell terapi<\/strong><\/p>\n Osteopati, fascialutl\u00f8sning, laserterapi eller akupunktur kan lindre mekanisk spenning langs tarm-fascie-aksen. Faktisk har akupunktur p\u00e5 bestemte punkter langs bukregionen en direkte p\u00e5visbar effekt p\u00e5 sammensetningen av tarmmikrobiomet. <\/p>\n<\/div>\n T\u00e5lmodighet og system<\/strong><\/p>\n Gjenoppretting via \u00f8ksene er ikke en rask intervensjon. Mikrobiomet tar uker til m\u00e5neder \u00e5 stabilisere seg. Men den gode nyheten: hvis det lykkes, forbedres helsen p\u00e5 flere omr\u00e5der samtidig, fordi alle aksene reagerer positivt. <\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n <\/p>\n Tarmen er ikke et isolert ford\u00f8yelsesorgan. Det er helsekontrollsenteret, koblet gjennom et nettverk av akser til alle andre systemer i hundens eller kattens kropp. Et forstyrret mikrobiom sender signaler via alle disse aksene samtidig, noe som f\u00f8rer til klager p\u00e5 steder som tilsynelatende ikke har noe med tarmen \u00e5 gj\u00f8re. <\/p>\n Det er den gode nyheten: hvis du behandler ved roten, blir hele systemet bedre. Ikke fordi tarmen bestemmer alt, men fordi tarmen har st\u00f8rst innflytelse p\u00e5 alt p\u00e5 en gang. <\/p>\n Vil du vite mer om hvordan NGD Care Bowel Protocol n\u00e6rmer seg dette i praksis? Sjekk ut hele protokollen nedenfor. For en vitenskapelig grundig studie per akse viser vi til artikkelen om StefanVeenstra.nl. <\/p>\n<\/div>\n <\/p>\n Se NGD Care Bowel Protocol og begynn \u00e5 gjenopprette det grunnleggende<\/p>\n Til tarmprotokollen<\/a><\/p>\n<\/div>\n Denne informasjonen er av pedagogisk natur og erstatter ikke en veterin\u00e6rkonsultasjon. For en vitenskapelig begrunnelse av tarmaksene med litteraturreferanser, se artikkelen om StefanVeenstra.nl. <\/p>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" NGD-omsorg \u2014 Tarmhelsehund og -katt Hvorfor kroniske plager sjelden bare har \u00e9n \u00e5rsak: tarm\u00f8ksene Hud, atferd, ledd, bl\u00e6re, lunger: det ser ut til \u00e5 v\u00e6re forskjellige problemer. Men de har ofte samme opprinnelse. Finn ut hvordan tarmen p\u00e5virker hele kroppen til hunden eller katten din gjennom et nettverk av forbindelser. Av Stefan Veenstra DVM Du … Les mer<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":19329,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"wds_primary_category":0,"footnotes":""},"categories":[1786,8541],"tags":[],"class_list":["post-19328","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-blogg","category-integrativ-veterinaermedisin","infinite-scroll-item"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.ngdcare.nl\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/19328","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.ngdcare.nl\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.ngdcare.nl\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ngdcare.nl\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ngdcare.nl\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=19328"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.ngdcare.nl\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/19328\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":19335,"href":"https:\/\/www.ngdcare.nl\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/19328\/revisions\/19335"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ngdcare.nl\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/19329"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.ngdcare.nl\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=19328"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ngdcare.nl\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=19328"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.ngdcare.nl\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=19328"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}Hva er tarmaske?<\/h2>\n<\/div>\n
Den felles saken<\/h2>\n<\/div>\n
De viktigste tarmaksene hos hunder og katter<\/h2>\n<\/div>\n
Hvorfor dette er s\u00e5 viktig i praksis<\/h2>\n<\/div>\n
Hva kan du gj\u00f8re?<\/h2>\n<\/div>\n
Tarmen som kontrollsenter<\/h2>\n